Jeg har ikke oppskriften på suksess, men oppskriften på fiasko er å prøve å gjøre alle til lags.
( Bill Cosby )
Vennskap er én sjel i to legemer.Aristoteles
Den som utsetter seg for kjærlighet, utsetter seg for lidelse.
Decide that you want it more than you are afraid of it. Bill Cosby
In order to succeed, your desire for success should be greater than your fear of failure. Bill Cosby
People can be more forgiving than you can imagine. But you have to forgive yourself. Let go of what's bitter and move on. Bill Cosby
lørdag 4. april 2009
fredag 27. mars 2009
Venner.......
VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY.....
mandag 23. mars 2009
ER DAGENS FORELDRE BEDRE ?
Det slo meg her en dag jeg snakket med min mor om min egen barndom….
Er dagens foreldre mer overbeskyttende enn våre foreldre ?
Da jeg og mine venner, som delvis svømme Udyktige 6-8 åringer, lå på maven hele sommeren på brygga og fisket etter krabber. Puttet dem i en bøtte med sjøvann i og tømte dem ut om kvelden, for så å fiske dem opp igjen dagen etterpå. Før dette hadde vi selvsagt vært på det glatte svaberget under brygga å plukket blåskjell som vi skulle bruke som agn til krabbene……… og alt dette foregikk ved dypt vann og UTEN flytevest !
Andre dager syklet vi rundt på en, til dels, sterkt trafikkert riksvei…… UTEN hjelm.
Om vinteren akte vi i den store bakken ( som tilfeldigvis var en del av den sterkt trafikkerte riksveien ) med rattkjelker. Uten hjelmer eller annet sikkerhetsutstyr. Vi kjente grøftene som vår egen bukselomme der. Vi akte mest om kveldene etter mørkets frembrudd, da var det nemlig enklere å se bilene i god tid siden de lyste opp.
Vi spilte fotball uten leggskinner, klatret opp til den høyeste grenen i epletreet når vi var på ”slang”, fikk med oss vannbøtter ut om vinteren for å helle over de meterhøye snøballene vi hadde rullet, så vi kunne leke ”kongen på haugen” på en gedigen isete snøball, og vi lekte ”sisten” med pil og bue.
Vi fikk også låne robåten til naboen og rodde ut på noen holmer i fjorden ( fremdeles UTEN flytevest ) og overnatte der om sommeren. Der tente vi bål, grillet pølser, sov minimalt og kastet gamle spraybokser på bålet så de eksploderte, mens vi glad og fornøyde sprang rundt i fjære og på svaberg og lette etter alskens som sjøen hadde skyllet på land.
I det store og hele ,og sett ut i fra dagens normer, er det vel nesten ett under at vi overlevde og at det ble folk av oss !
For ikke snakk om at våre foreldre ikke ble tiltalt for ”grov uforstand i tjenesten” !
Jeg spurte også min mor om hun hadde sluppet løs sitt snart 10 års gamle barnebarn og øyesten ut på samme eventyr som hans mor hadde vært på i sin barndom ?
Nei, er du gal ? svarte hun da. Hvorfor ikke, spurte jeg nysgjerrig. Nei, det vet jeg ikke, svarte hun.
Og der satt jeg…. Like klok og klødde meg i hodet.
For to -fire år siden ble det lansert ett nytt hjelpemiddel…… vinterdress til barna med innebygd GPS ! Så nå kan vi sitte, som bonden, i stua og følge både poden og saueflokken. Vi kan følge med på hvor de er og til enhver tid holde oss oppdatert.
Og vi kan leve ett bekymringsløst liv i trygg forvisning om at vi har full kontroll på etterslekten.
Er vi heldige så kommer det nok ett dataprogram snart som gjør at flere foreldre kan koble seg opp i nettverk for å dobbeltsjekke at poden virkelig snakker sant og er sammen med de han sier han er sammen med.
For ikke å snakke om internett, chatting, hacking m.m. Her er det virkelig mye å ta fatt i. De fleste foreldre har aldri vært inne på en chatte-kanal og vet knapt hva dette går ut på. Noen vet vel i teorien om nettets mange fallgruver, men få kan gjøre noe konkret med det på egen maskin.
Så er det jo mange barn med både egen pc og nettoppkobling på eget rom.
Kanskje den håpefulle egentlig er nabolagets største hacker uten at du vet det ? Kanskje han tapper naboens konto for gryn, litt etter litt !
Hvor mange foreldre kan sjekke en logg på en datamaskin f.eks ? ( og er barnet ditt en hacker vil du sannsynligvis aldri finne ut av det.. med mindre øvrigheta banker på døra ).
Og hva med våre søte små som chatter i vei på nettet og møter nye ”venner” der. Legge ut om hele livshistorien sin og avtaler hemmelige møter. Så viser det seg at det er en helt annen en Lise 12 år som ankommer møtestedet. Hva da ? Da hjelper det ikke med en vinterdress med innebygd GPS.
Hjemmetester for narkotika er også straks å få kjøpt. Dette blir ett fint tilskudd til alle de andre flotte tillitskapende hjelpemidlene som tidligere er lansert i verden. Jeg kan skjønne at enkelte foreldre føler at dette blir bra og kjekt å ha, men jeg er nå enda så naiv å tror at hvis du virkelig kjenner barnet ditt, så ser du også om noe er galt fatt og kan handle deretter.
Kall meg gjerne naiv, men det tror jeg faktisk.
Mobiltelefon er ett annet ”kjekt” hjelpemiddel som dagens barn til fulle har tatt i bruk.
Da jeg var 10 år hadde ingen av oss eller våre foreldre hørt om mobiltelefon. Telefon var en sånn grå dings som stod på ett pent bord i gangen og inneholdt kjente og kjæres stemmer.
I dag ser jeg at mange barn i 10 års alderen flyr rundt med mobiltelefon. Hvorfor det ?
Hva skal de med den ? Kjekt for foreldrene, heter det ofte. Da kan vi få tak i poden til enhver tid.
Jeg trodde faktisk man skulle ha en viss kontroll enda på 10 åringen jeg, men det er mulig det er jeg som er naiv. Eller gir den foreldre bare en falsk trygghetsfølelse ? For hva hjelper det å vite hvor poden er ? Du kan jo ikke se om han, i verste fall, står med en hasjpipe i hånda mens han snakker med deg fra kiosken på hjørnet. Og er du sikker på at han er der han sier at han er ?
Og hva med denne strålingen fra mobilen som, den ene dagen gir deg kreft og spiser hjerneceller, for neste dag å være helt ufarlig. Hva skal en stakkar tro på ?
Og hva med sandkassene i barnehager. Det siste jeg hørte nå var at det skulle være europeisk sand i den, og man må dekke over for å unngå kattebæsj og andre ulumskheter ! Hvor skal det ende ????
Jeg tror de fleste unger har godt av litt møkk, dessuten spiser de vel i gjennomsnitt en stor mengde kilo med sand før de blir så store at de skjønner at det er dumt. Men vi dør da ikke av den grunn.
Dette er vel bare med på å bygge opp vårt immunforsvar. Som ved neste ørebetennelse eller annet bare blir revet ned av en real dose med antibiotika som legene en periode var veldig flinke til å skrive ut for alt mulig rart. Så nå har vi snart en generasjon med resistente unger som tåler aller typer antibiotika, men mangler immunforsvar. Og alt dette takket være nyvinninger og hjelpemidler !
Og hva med å løpe barbeint hele sommeren uten å bekymre seg for sprøytespisser og annet. Eller å kunne ta med seg en lommekniv i skogen for å spikke årets første seljefløyte.
Så tenker jeg: Organiserer vi og overbeskytter vi i hjel våre barns liv, eller handlet bare våre foreldre mot bedre viten og bør unnskyldes ?
Selvfølgelig skal vi bruke flytevest, sykkelhjelm og andre gode hjelpemidler på våre barn. Alle foreldres intensjon er vel å beskytte sine barn med de hjelpemidlene de kan, men kanskje vi skal tørre og tenke tanken av og til om at for mye ikke alltid er til det beste ? Nå til dags må vi jo dressere våre barn til å huske på å ta av sykkelhjelmen når de skal leke, hvis ikke kan de ble kvalt i reimen til hjelmen + mange andre forbehold vi må ta.
Så med de nye hjelpemidlene følger det altså nye farer som kan medføre tap av liv. Og dette blir litt paradoksalt for meg. Vi setter sykkelhjelmen på våre barn for å unngå hodeskader, men de kan altså ende opp med å bli kvalt i lek hvis de ikke tar den av når de går av sykkelen !
Kanskje det neste blir at man setter inn en alarm for å minne barna på at de skal ta den av ?
Det slo meg her en dag jeg snakket med min mor om min egen barndom….
Er dagens foreldre mer overbeskyttende enn våre foreldre ?
Da jeg og mine venner, som delvis svømme Udyktige 6-8 åringer, lå på maven hele sommeren på brygga og fisket etter krabber. Puttet dem i en bøtte med sjøvann i og tømte dem ut om kvelden, for så å fiske dem opp igjen dagen etterpå. Før dette hadde vi selvsagt vært på det glatte svaberget under brygga å plukket blåskjell som vi skulle bruke som agn til krabbene……… og alt dette foregikk ved dypt vann og UTEN flytevest !
Andre dager syklet vi rundt på en, til dels, sterkt trafikkert riksvei…… UTEN hjelm.
Om vinteren akte vi i den store bakken ( som tilfeldigvis var en del av den sterkt trafikkerte riksveien ) med rattkjelker. Uten hjelmer eller annet sikkerhetsutstyr. Vi kjente grøftene som vår egen bukselomme der. Vi akte mest om kveldene etter mørkets frembrudd, da var det nemlig enklere å se bilene i god tid siden de lyste opp.
Vi spilte fotball uten leggskinner, klatret opp til den høyeste grenen i epletreet når vi var på ”slang”, fikk med oss vannbøtter ut om vinteren for å helle over de meterhøye snøballene vi hadde rullet, så vi kunne leke ”kongen på haugen” på en gedigen isete snøball, og vi lekte ”sisten” med pil og bue.
Vi fikk også låne robåten til naboen og rodde ut på noen holmer i fjorden ( fremdeles UTEN flytevest ) og overnatte der om sommeren. Der tente vi bål, grillet pølser, sov minimalt og kastet gamle spraybokser på bålet så de eksploderte, mens vi glad og fornøyde sprang rundt i fjære og på svaberg og lette etter alskens som sjøen hadde skyllet på land.
I det store og hele ,og sett ut i fra dagens normer, er det vel nesten ett under at vi overlevde og at det ble folk av oss !
For ikke snakk om at våre foreldre ikke ble tiltalt for ”grov uforstand i tjenesten” !
Jeg spurte også min mor om hun hadde sluppet løs sitt snart 10 års gamle barnebarn og øyesten ut på samme eventyr som hans mor hadde vært på i sin barndom ?
Nei, er du gal ? svarte hun da. Hvorfor ikke, spurte jeg nysgjerrig. Nei, det vet jeg ikke, svarte hun.
Og der satt jeg…. Like klok og klødde meg i hodet.
For to -fire år siden ble det lansert ett nytt hjelpemiddel…… vinterdress til barna med innebygd GPS ! Så nå kan vi sitte, som bonden, i stua og følge både poden og saueflokken. Vi kan følge med på hvor de er og til enhver tid holde oss oppdatert.
Og vi kan leve ett bekymringsløst liv i trygg forvisning om at vi har full kontroll på etterslekten.
Er vi heldige så kommer det nok ett dataprogram snart som gjør at flere foreldre kan koble seg opp i nettverk for å dobbeltsjekke at poden virkelig snakker sant og er sammen med de han sier han er sammen med.
For ikke å snakke om internett, chatting, hacking m.m. Her er det virkelig mye å ta fatt i. De fleste foreldre har aldri vært inne på en chatte-kanal og vet knapt hva dette går ut på. Noen vet vel i teorien om nettets mange fallgruver, men få kan gjøre noe konkret med det på egen maskin.
Så er det jo mange barn med både egen pc og nettoppkobling på eget rom.
Kanskje den håpefulle egentlig er nabolagets største hacker uten at du vet det ? Kanskje han tapper naboens konto for gryn, litt etter litt !
Hvor mange foreldre kan sjekke en logg på en datamaskin f.eks ? ( og er barnet ditt en hacker vil du sannsynligvis aldri finne ut av det.. med mindre øvrigheta banker på døra ).
Og hva med våre søte små som chatter i vei på nettet og møter nye ”venner” der. Legge ut om hele livshistorien sin og avtaler hemmelige møter. Så viser det seg at det er en helt annen en Lise 12 år som ankommer møtestedet. Hva da ? Da hjelper det ikke med en vinterdress med innebygd GPS.
Hjemmetester for narkotika er også straks å få kjøpt. Dette blir ett fint tilskudd til alle de andre flotte tillitskapende hjelpemidlene som tidligere er lansert i verden. Jeg kan skjønne at enkelte foreldre føler at dette blir bra og kjekt å ha, men jeg er nå enda så naiv å tror at hvis du virkelig kjenner barnet ditt, så ser du også om noe er galt fatt og kan handle deretter.
Kall meg gjerne naiv, men det tror jeg faktisk.
Mobiltelefon er ett annet ”kjekt” hjelpemiddel som dagens barn til fulle har tatt i bruk.
Da jeg var 10 år hadde ingen av oss eller våre foreldre hørt om mobiltelefon. Telefon var en sånn grå dings som stod på ett pent bord i gangen og inneholdt kjente og kjæres stemmer.
I dag ser jeg at mange barn i 10 års alderen flyr rundt med mobiltelefon. Hvorfor det ?
Hva skal de med den ? Kjekt for foreldrene, heter det ofte. Da kan vi få tak i poden til enhver tid.
Jeg trodde faktisk man skulle ha en viss kontroll enda på 10 åringen jeg, men det er mulig det er jeg som er naiv. Eller gir den foreldre bare en falsk trygghetsfølelse ? For hva hjelper det å vite hvor poden er ? Du kan jo ikke se om han, i verste fall, står med en hasjpipe i hånda mens han snakker med deg fra kiosken på hjørnet. Og er du sikker på at han er der han sier at han er ?
Og hva med denne strålingen fra mobilen som, den ene dagen gir deg kreft og spiser hjerneceller, for neste dag å være helt ufarlig. Hva skal en stakkar tro på ?
Og hva med sandkassene i barnehager. Det siste jeg hørte nå var at det skulle være europeisk sand i den, og man må dekke over for å unngå kattebæsj og andre ulumskheter ! Hvor skal det ende ????
Jeg tror de fleste unger har godt av litt møkk, dessuten spiser de vel i gjennomsnitt en stor mengde kilo med sand før de blir så store at de skjønner at det er dumt. Men vi dør da ikke av den grunn.
Dette er vel bare med på å bygge opp vårt immunforsvar. Som ved neste ørebetennelse eller annet bare blir revet ned av en real dose med antibiotika som legene en periode var veldig flinke til å skrive ut for alt mulig rart. Så nå har vi snart en generasjon med resistente unger som tåler aller typer antibiotika, men mangler immunforsvar. Og alt dette takket være nyvinninger og hjelpemidler !
Og hva med å løpe barbeint hele sommeren uten å bekymre seg for sprøytespisser og annet. Eller å kunne ta med seg en lommekniv i skogen for å spikke årets første seljefløyte.
Så tenker jeg: Organiserer vi og overbeskytter vi i hjel våre barns liv, eller handlet bare våre foreldre mot bedre viten og bør unnskyldes ?
Selvfølgelig skal vi bruke flytevest, sykkelhjelm og andre gode hjelpemidler på våre barn. Alle foreldres intensjon er vel å beskytte sine barn med de hjelpemidlene de kan, men kanskje vi skal tørre og tenke tanken av og til om at for mye ikke alltid er til det beste ? Nå til dags må vi jo dressere våre barn til å huske på å ta av sykkelhjelmen når de skal leke, hvis ikke kan de ble kvalt i reimen til hjelmen + mange andre forbehold vi må ta.
Så med de nye hjelpemidlene følger det altså nye farer som kan medføre tap av liv. Og dette blir litt paradoksalt for meg. Vi setter sykkelhjelmen på våre barn for å unngå hodeskader, men de kan altså ende opp med å bli kvalt i lek hvis de ikke tar den av når de går av sykkelen !
Kanskje det neste blir at man setter inn en alarm for å minne barna på at de skal ta den av ?
torsdag 19. mars 2009
Første Blogg.......ever.....
Hmmm...ja er nesten litt skummelt dette.....å skulle publisere til hele web'en.....samtidig har jeg nok lidd av skrivekløen i mange år...så sånn sett er nok dette perfekt for meg ;-)
Ja, hva skal så denne bloggen handle om.... tja.... livet kan man jo si.... og slå seg på brystet å tenke svulstig..... men er det nå så svulstig det da ?
Livet er jo noe vi lever hver eneste dag.... litt sånn enten vi vil eller ikke.........
Men livet er altså det som skjer med oss, mens vi sitter å legger andre planer......
Ja, jeg er nok litt i det filosofiske hjørnet i kveld..... men det blir vel ofte sånn....når roen senker seg i huset...poden er i seng.... Dina, som papegøyen heter... har sluttet å lovprise mamman sin.....og stillheten har senket seg......og mamma kan høre hva hun selv tenker.......
Nja... ble litt usammenhengende dette, men som fersk blogger, tenker jeg at det har jeg lov til.....
Ja, jeg har faktisk lov til å poste ett dårlig første innlegg...for deretter å kanskje bli bedre og bedre etterhvert........
Ja, for jeg satser jo på det.... så får jeg og dere etterhvert vurdere hva som er bedre ;-)
Ha en strålende aften ,-)
Ja, hva skal så denne bloggen handle om.... tja.... livet kan man jo si.... og slå seg på brystet å tenke svulstig..... men er det nå så svulstig det da ?
Livet er jo noe vi lever hver eneste dag.... litt sånn enten vi vil eller ikke.........
Men livet er altså det som skjer med oss, mens vi sitter å legger andre planer......
Ja, jeg er nok litt i det filosofiske hjørnet i kveld..... men det blir vel ofte sånn....når roen senker seg i huset...poden er i seng.... Dina, som papegøyen heter... har sluttet å lovprise mamman sin.....og stillheten har senket seg......og mamma kan høre hva hun selv tenker.......
Nja... ble litt usammenhengende dette, men som fersk blogger, tenker jeg at det har jeg lov til.....
Ja, jeg har faktisk lov til å poste ett dårlig første innlegg...for deretter å kanskje bli bedre og bedre etterhvert........
Ja, for jeg satser jo på det.... så får jeg og dere etterhvert vurdere hva som er bedre ;-)
Ha en strålende aften ,-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
